Nasjonale opphavsreglar

Diese Seite ist leider nicht auf Deutsch verfügbar. Sollten Sie die gesuchten Informationen nicht finden, wenden Sie sich bitte an unseren Kundendienst.

Nasjonale opphavsreglar

Nasjonale opphavsreglar blir brukte for å fastsetje opphavet når preferansetollbehandling ikkje er kravd eller varene ikkje oppfyller dei preferensielle reglane i dei ulike frihandelsavtalane.

Dei blir blant annet brukte i samband med

  • MFN-behandling (most favoured nation=bestevilkårsprinsippet)
  • anti-dumping- og utlikningstoll
  • vernetiltak
  • krav om opphavsmerking
  • i samband med diskriminerande kvantitative restriksjonar
  • tollkvotar
  • offentleg innkjøp
  • handelsstatistikk

I dag varierer landa sine nasjonale reglar på det ikkje-preferensielle området. Enkelte land har generelle reglar, medan andre har eit meir detaljert regelverk. I Noreg har ein tollmessig stort sett basert opphavsopplysning etter det enkle prinsippet om at opphavslandet for råvarer er det landet der råvarene stammar frå/er produserte. For tilarbeidde varer (der meir enn eitt land er involvert) er opphavslandet det landet der varene har gjennomgått den siste vesentlege tilarbeidinga og fått den noverande forma si.

EU-reglane er tekne inn i EUs tollov (tollkodeks) og tilsvarer i hovudprinsippet dei norske. EU sitt regelverk er likevel meir detaljert bl.a. når det gjeld reglar for ulike råvarer/naturprodukt, og når det gjeld prosessreglar tekne inn i gjennomføringsreglane i tollkodeksen.

I relasjon til EUs autonome kvotar og WTO (GATT)-kvotar gjeld dei nasjonale ikkje-preferensielle opphavsreglane.

Du nyttar opphavsbeviset Certificate of Origin når du skal eksportere ikkje-opphavsprodukt.

Oppdatert: 13.10.2025